Da har jeg blitt med på noe nytt.
Bloglovin.
<a href="http://www.bloglovin.com/blog/11384379/?claim=euz8ubdz6zz">Follow my blog with Bloglovin</a>

2014 i Brasil

Jeg snakker norsk og engelsk. Tysk kan forståes til en viss grad.

Engelsk er så utbredt (spesielt i Storbritannia og USA), at til mine ferieturer har det vært mer enn godt nok.

Men nå har noe endret seg. Nå brukes kveldene til pugging av portugisiske ord og fraser.

Først tenkte jeg at dette kan jeg like gjerne gi opp, for hjernen min klarer ikke lære seg et nytt språk.

Etterhvert merket jeg at jeg kunne ord og små setninger på portugisisk. Altså kan jeg lære meg noe nytt.

Jeg er enda på det stadiet at hodet føles ut som en klut man vrir opp hver gang jeg skal prøve å huske et ord; jeg vrir og vrir og vips! Så kommer jeg på det rette ordet.

Portugisisk blir nemlig svært viktig for meg framover, for i Brasil snakker de like mye engelsk som nordmenn snakker portugisisk. (Dette er ikke harde fakta, men generaliserende synsing med et stort snev av sannhet).

I januar flytter jeg, vetla og Jan Erik til Brasil. Ett år i tropene. 

Min samboer jobber i Hydro, og skal være utstasjonert i Brasil i ett år.

Jeg aner ikke hva jeg kan forvente meg, selv om jeg kan lese bøker om Brasil, så kan jeg ikke lese meg opp på et liv som norsk i en småby i Brasil.

Derfor har jeg stort sett unngått all form for planlegging den siste tiden.

Jeg som alltid planlegger ferieturer i minste detalj, ser over gatene i nærområdet med streetview i google maps, sjekker værstatistikk og værmeldinger.

Nå er jeg rett og slett prisgitt en virkelighet jeg ikke klarer å analysere gjennom Internett.

Ikke kan jeg trakke interaktivt rundt i gatene, ikke snakker jeg portugisisk, noe som begrenser tilgangen på nyheter, søkemuligheter og informasjon, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få tak i en lege eller trekt en vond visdomstann om det skulle bli behov for det. 

Det som likevel opptar meg mest, er hvordan jeg skal få klippet og farget håret uten å snakke godt portugisisk. For å formidle et ønske om farge og klipp har ofte vært problematisk å gjennomføre på norsk i Norge, så hvordan i all verden skal jeg klare det i Brasil.

Løsningen blir jo å finne et bilde på nettet, såklart, og ta det med. Endelig en ting Internett kan hjelpe meg med.

Jeg blir helt sjakk matt av å tenke på at Internett ikke har svaret på alt.

Heldigvis. Eller dessverre.
Her blir jeg nok ikke helt enig med meg selv.

Spennede er det i alle fall!