Flyet gikk 7.30 søndag morgen.
Vi overnattet i Bergen, men måtte uansett stå opp på et ukristelig tidspunkt, kl. 4.30, for å slippe å stresse med vetla.
Men som om ikke dette var ille nok, våknet vetla allerede kl. 2.30, lys våken. Ho pludrer og prøver å kravle rundt i senga, blid og fornøyd.
Ho gir seg etterhvert og sovner igjen. To sjeleglade foreldre får seg en god time til på puta.
Morgenen og kjøreturen går strålende, om man ser bort i fra at kroppen prøver å lamme seg selv innimellom, kanskje i håp om at viss musklene svikter og jeg legger meg ned på gulvet, blir jeg nødt til å sove litt til.
Venter på flyet
Flyturen begynner bra, Victoria koser seg sånn som sist, og får leke med ei metallenke på veska til den koselige damen ved siden av.
Ganske raskt etter take-off, tar derimot trøttheten henne igjen, og den slår så kraftig inn at hun ikke får sove, og griner fordi hun ikke får sove.
Nå begynner blodet å bruse, stressnivået øker, men utad må jeg vise selvbeherskelse og være rolig, noe annet vil bare forverre situasjonen. Jeg bysser henne, Jan Erik bysser henne, hun får melk, men hun fortsetter å grine. Jeg får så vondt i hjertet, samtidig som jeg bekymrer meg for hva de andre passasjerene må tenke om oss. De er sikkert irritert og oppgitt. Men vetla må få sove. Jeg tar henne med og rusler rundt (ja, det begrenser seg hvor mye "rusling" man får til ombord i et fly, men litt bevegelse klarte vi).
Hun blir med meg på toalettet, der hun gulper opp igjen yoghurten fra frokosten (det er i sånne øyeblikk en er takknemlig for banale ting som at jeg allerede var på toalettet, og ikke sto i midtgangen over en annen passasjer).
Hun blir med meg på toalettet, der hun gulper opp igjen yoghurten fra frokosten (det er i sånne øyeblikk en er takknemlig for banale ting som at jeg allerede var på toalettet, og ikke sto i midtgangen over en annen passasjer).
Pappaen tar over og etter litt hjelp fra en annen liten jente, som ville trøste Victoria med bamsen sin, roer hun seg, og de kan sette seg ned i setet igjen, der hun sovner.
Forøvrig var den unge mannen i setet foran ubetenksom nok til å legge ned seteryggen sin, slik at vi, med Victoria på fanget, og trakking att og fram, skulle få enda litt mindre plass.
Som relativt ny småbarnsfamilie, merker jeg at det er fint å bli tatt hensyn til, vi setter umåtelig pris på å bli tilgodesett med litt hjelp og forståelse.
Vi tar toget inn til Berlin, men billettautomaten tar ingen av våre 3 kort (det ene var regionsperre på, de andre skulle virket), og sedlene våre kom bare ut igjen.
Det løste seg med mynter fra vårt livreddende reisefølge; som for to minutter siden hadde trådt til med mynter i pizzakiosken også.
Vi var tidelig framme, så vi plasserte bagasjen på hotellet, mens vi gikk i velkjent regnvær til et handlesenter (butikkene i Berlin er visst stengt søndager, noe skuffende for enkelte av oss), der vi spiste lunsj på en irsk pub (til glede for enkelte andre i reisefølget).
Omtrent klokka 15.00 er vi tilbake på hotellet, og hele gjengen er klar for en hvil.
Alle unntatt vetla.
Mor gir opp og lar far få hvile.
Vi går ut på badet og tapper i badekaret, det ble godkjent av sjefen og alle koser seg.
Hard Rock Café Berlin.
En strålende kveld, tror ikke man kan bli skuffet på Hard Rock Café.
Det som er litt merkverdig er at de to småtrollene vi har med oss, virker som regel å være trøtte eller sultne på ulike tidspunkt.
Så helt rolige, avslappende, og fredlige måltider kan vi bare drømme om.
Det drømmer vi forsåvidt om hjemme også, så ikke noen overraskelse der akkurat.
Vi tok en sightsing-buss på mandagen, og rotet vekk tiden på et stort og vakkert julemarked. Da vi skulle hjem måtte vi ta den siste bussen for dagen, og antok at det skulle gå raskere enn å ta taxi i rushtrafikken.
Så feil kan man ta.
Sightsing-ruten var litt under halvveis ferdig der vi hadde gått av, og det gikk i sirup i den tette trafikken.
Det verste var likevel at vi stadig såg det berømte "Fernsehturm" (http://www.tv-turm.de), fra alle tenkelige vinkler, og når vi endelig trodde at vi var på rett vei, var vi plutselig på vei mot tårnet igjen!
Dagens store lettelse og glede fikk vi da bussjåføren sa ja til å stoppe ved hotellet vårt, så vi slapp å gå de 15 minuttene fra busstoppen til hotellet.
Vi hadde en dag til handling, en litt skuffende dag, da vi var på utkikk etter barneklær-/utstyr, noe som viste seg å være vanskelig å finne i handlegaten Kurfürstendamm. Det var jo noe selvsagt, men i forhold til mine erfaringer, fra for eksempel London, var det veldig skuffende.
Vi var sannsynligvis på feil plass i byen.
Likevel klarte jeg å finne noen aldeles nydelige prinsesse-bokstaver til Victoria, som jeg skal ha på veggen på rommet hennes.
Vi tar et sprang i tid; og er hjemme igjen.
Jeg oppdager at jeg mangler en "i" blir jeg skikkelig oppgitt, for jeg kommer nok aldri til å finne make bokstaver.
Jeg søker opp varemagasinet der jeg kjøpte bokstavene på nettet, men finner de ikke i nettbutikken deres.
Som et siste desperat forsøk, sender jeg en mail og forklarer hva jeg har klart å gjøre, og lurer på om jeg kan få kjøpe bokstaven via mail.
Min reddende engel sier at de vil sende bokstaven i posten, gratis.
Men når jeg mottar denne mailen, har jeg nettopp oppdaget at jeg har tatt med meg en "Q" i stedet for en "O".
Jeg svelger litt mer stolthet, og sender enda en pinlig mail fra Norge til Tyskland; og får enda et hyggelig svar tilbake. Jeg skal få både "I" og "O" i posten.
Uken etterpå er "Victoria" blitt hel igjen. Suveren service og mitt nye favorittsted i Tyskland!
Her må jeg få rose www.karstadt.de og deres fantastiske kundeservice.
Tilbake til Berlin.
Kveldene tilbragte vi på et av de mange julemarkedene, med fantastiske lys, dekorasjoner og markedsboder med alt mulig rart.
Masse god mat og drikke, spesielt min favoritt - jordbær dekket med sjokolade - og Jan Erik sin favoritt - Gluhwein - eller gløgg, som vi sier i Norge.
Ene kvelden var jeg med for å kjøpe gluhwein, og da ekspeditøren spør om vi vil ha rom oppi, rister jeg innbitt på hodet og sier neitakk. Min reisefelle ser rart på meg og forklarer at det er dette de har drukket hele tiden, gløgg med rom.
Jaja, skal man stikke hodet sitt frem her i verden må man regne med å ta feil og bli flau av og til. Det er uansett iskaldt i Berlin på denne tiden av året, så rødmen i kinnene kan lett misforståes til å være kulderoser.
Flyet hjemover gikk ca. 12.30, et behagelig tidspunkt. Vi hadde beregnet god tid, noe som viste seg å være en smart avgjørelse.
Vi kom bort fra reisefølget vårt da vi måtte ta hver vår taxi, men ville jo uansett samles igjen etter sikkerhetskontrollen.
Jeg, Jan Erik og vetla tar heisen opp til avgangshallen, vårt fly står ikke på tavlene, men vi ser et annet Norwegian-fly som skal til Oslo, og setter kursen mot innsjekking. Vi er mer enn to timer for tidlig.
Før innsjekk, må vi gjennom en sikkerhetssjekk, der de sjekker oss og bagasjen. Etter litt kø er vi fremme ved skranken, og nå er det under to timer til innsjekk, så det skal ikke være noe problem å få sjekket inn.
Vi skjønner at det er noe galt på uttrykket til damen bak skranken.
Hun spør hvor vi skal.
"Bergen", sier spørsmålstegna foran skranken.
Hun sier at dette er innsjekk for Oslo, men tar heldigvis en telefon og finner ut at vi er på feil terminal.
Vi svinser oss ut mellom sperrebånd og røntgenmaskiner, tar heisen ned igjen og rusler ut i kulden. Vi finner rett bygg, og idet vi ankommer avgangshallen, skjønner vi plutselig meldingene fra reisefølget vårt om at det var lang kø. Køen fyller omtrent hele avgangshallen, og etter 15 minutter i kø skjønner vi at den ikke går sakte, den står stille.
Vi spør en ansatt om vi er på rett plass, og til vår glede blir vi fortalt at vi slipper å stå i kø når vi reiser med barn. Hun loser oss frem i køen, åpner et sperrebånd og plutselig er vi fremst.
Likevel blir vi stående i vel 20 minutter, da det er feil på bagasjebåndet, så de får nesten ikke sendt noe av bagasjen folk sjekker inn.
Vi rekker selvsagt flyet, får en flott flytur med ei sovende jente i fanget, og blir ønsket velkommen hjem av en kraftig regnskur akkurat i det vi skal hente bilen.
Som relativt ny småbarnsfamilie, merker jeg at det er fint å bli tatt hensyn til, vi setter umåtelig pris på å bli tilgodesett med litt hjelp og forståelse.
Vi tar toget inn til Berlin, men billettautomaten tar ingen av våre 3 kort (det ene var regionsperre på, de andre skulle virket), og sedlene våre kom bare ut igjen.
Det løste seg med mynter fra vårt livreddende reisefølge; som for to minutter siden hadde trådt til med mynter i pizzakiosken også.
Vi var tidelig framme, så vi plasserte bagasjen på hotellet, mens vi gikk i velkjent regnvær til et handlesenter (butikkene i Berlin er visst stengt søndager, noe skuffende for enkelte av oss), der vi spiste lunsj på en irsk pub (til glede for enkelte andre i reisefølget).
Omtrent klokka 15.00 er vi tilbake på hotellet, og hele gjengen er klar for en hvil.
Alle unntatt vetla.
Mor gir opp og lar far få hvile.
Vi går ut på badet og tapper i badekaret, det ble godkjent av sjefen og alle koser seg.
"Sove nå??"
Hard Rock Café Berlin.
En strålende kveld, tror ikke man kan bli skuffet på Hard Rock Café.
Så helt rolige, avslappende, og fredlige måltider kan vi bare drømme om.
Det drømmer vi forsåvidt om hjemme også, så ikke noen overraskelse der akkurat.
Tull & tøys på Hard Rock Café
Vi tok en sightsing-buss på mandagen, og rotet vekk tiden på et stort og vakkert julemarked. Da vi skulle hjem måtte vi ta den siste bussen for dagen, og antok at det skulle gå raskere enn å ta taxi i rushtrafikken.
Vetla kapitulerte og tok seg en blund i mammas fang
Så feil kan man ta.
Sightsing-ruten var litt under halvveis ferdig der vi hadde gått av, og det gikk i sirup i den tette trafikken.
Det verste var likevel at vi stadig såg det berømte "Fernsehturm" (http://www.tv-turm.de), fra alle tenkelige vinkler, og når vi endelig trodde at vi var på rett vei, var vi plutselig på vei mot tårnet igjen!
Dagens store lettelse og glede fikk vi da bussjåføren sa ja til å stoppe ved hotellet vårt, så vi slapp å gå de 15 minuttene fra busstoppen til hotellet.
I toppen av tårnet spiste vi middag ene kvelden. Elegant, fancy og ikke barnevennlig.
Vi forventet bedre kvalitet og service enn vi fikk.
Utsikten
Mamma og Vetla i tårnet
Vetla fikk krabbe rundt mens hun kikket på utsikten
Vi hadde en dag til handling, en litt skuffende dag, da vi var på utkikk etter barneklær-/utstyr, noe som viste seg å være vanskelig å finne i handlegaten Kurfürstendamm. Det var jo noe selvsagt, men i forhold til mine erfaringer, fra for eksempel London, var det veldig skuffende.
Vi var sannsynligvis på feil plass i byen.
Likevel klarte jeg å finne noen aldeles nydelige prinsesse-bokstaver til Victoria, som jeg skal ha på veggen på rommet hennes.
Vi tar et sprang i tid; og er hjemme igjen.
Jeg oppdager at jeg mangler en "i" blir jeg skikkelig oppgitt, for jeg kommer nok aldri til å finne make bokstaver.
Jeg søker opp varemagasinet der jeg kjøpte bokstavene på nettet, men finner de ikke i nettbutikken deres.
Som et siste desperat forsøk, sender jeg en mail og forklarer hva jeg har klart å gjøre, og lurer på om jeg kan få kjøpe bokstaven via mail.
Min reddende engel sier at de vil sende bokstaven i posten, gratis.
Men når jeg mottar denne mailen, har jeg nettopp oppdaget at jeg har tatt med meg en "Q" i stedet for en "O".
Jeg svelger litt mer stolthet, og sender enda en pinlig mail fra Norge til Tyskland; og får enda et hyggelig svar tilbake. Jeg skal få både "I" og "O" i posten.
Uken etterpå er "Victoria" blitt hel igjen. Suveren service og mitt nye favorittsted i Tyskland!
Her må jeg få rose www.karstadt.de og deres fantastiske kundeservice.
Tilbake til Berlin.
Kveldene tilbragte vi på et av de mange julemarkedene, med fantastiske lys, dekorasjoner og markedsboder med alt mulig rart.
Masse god mat og drikke, spesielt min favoritt - jordbær dekket med sjokolade - og Jan Erik sin favoritt - Gluhwein - eller gløgg, som vi sier i Norge.
Jordbær med sjokolade, min og Victoria sin favoritt.
Ene kvelden var jeg med for å kjøpe gluhwein, og da ekspeditøren spør om vi vil ha rom oppi, rister jeg innbitt på hodet og sier neitakk. Min reisefelle ser rart på meg og forklarer at det er dette de har drukket hele tiden, gløgg med rom.
Jaja, skal man stikke hodet sitt frem her i verden må man regne med å ta feil og bli flau av og til. Det er uansett iskaldt i Berlin på denne tiden av året, så rødmen i kinnene kan lett misforståes til å være kulderoser.
Pappa med Vetla på Julemarked.
Flyet hjemover gikk ca. 12.30, et behagelig tidspunkt. Vi hadde beregnet god tid, noe som viste seg å være en smart avgjørelse.
Vi kom bort fra reisefølget vårt da vi måtte ta hver vår taxi, men ville jo uansett samles igjen etter sikkerhetskontrollen.
Jeg, Jan Erik og vetla tar heisen opp til avgangshallen, vårt fly står ikke på tavlene, men vi ser et annet Norwegian-fly som skal til Oslo, og setter kursen mot innsjekking. Vi er mer enn to timer for tidlig.
Før innsjekk, må vi gjennom en sikkerhetssjekk, der de sjekker oss og bagasjen. Etter litt kø er vi fremme ved skranken, og nå er det under to timer til innsjekk, så det skal ikke være noe problem å få sjekket inn.
Vi skjønner at det er noe galt på uttrykket til damen bak skranken.
Hun spør hvor vi skal.
"Bergen", sier spørsmålstegna foran skranken.
Hun sier at dette er innsjekk for Oslo, men tar heldigvis en telefon og finner ut at vi er på feil terminal.
Vi svinser oss ut mellom sperrebånd og røntgenmaskiner, tar heisen ned igjen og rusler ut i kulden. Vi finner rett bygg, og idet vi ankommer avgangshallen, skjønner vi plutselig meldingene fra reisefølget vårt om at det var lang kø. Køen fyller omtrent hele avgangshallen, og etter 15 minutter i kø skjønner vi at den ikke går sakte, den står stille.
Vi spør en ansatt om vi er på rett plass, og til vår glede blir vi fortalt at vi slipper å stå i kø når vi reiser med barn. Hun loser oss frem i køen, åpner et sperrebånd og plutselig er vi fremst.
Likevel blir vi stående i vel 20 minutter, da det er feil på bagasjebåndet, så de får nesten ikke sendt noe av bagasjen folk sjekker inn.
Vi rekker selvsagt flyet, får en flott flytur med ei sovende jente i fanget, og blir ønsket velkommen hjem av en kraftig regnskur akkurat i det vi skal hente bilen.
Berlinmuren
Gatelangs i Berlin
Inne på et av de mange julemarkedene
