På vei til Yosemite

Søndag går turen til Yosemite, og vi starter med frokost på Country Waffles. Viss noen trodde at engelsk frokost er heftig, så har de ikke spist amerikansk frokost; engelsk frokost pluss pannekaker og sirup.
Porsjonene her borte er så store at det hadde holdt med halvparten for oss, men i dag spiste vi opp alt. Er det dette som heter akklimatisering?
Men helt amerikanske er vi visst ikke, for som vanlig etter fråtsing angret vi fort på å ha spist så mye, våre norske mager er nok fortsatt norske.

Vi er fremme på Tenaya Lodge midt på dagen, her får vi rom i ei megakul hytte uti skogen. Trygt omringet av andre hytter og hotellet. Kjempefint, og koselig. En oppgradering fra motellet var helt på sin plass.
En liten hvil blir til en lengre hvil, men på ettermiddagen går vi ut i solskinnet, spiser middag på hotellet og utforsker området.
Spiste en aldeles herlig dessert, mørk sjokolade (fondant-lignende) med krem og ferske bær!!

Vi har fått hjelp av conciergen på hotellet og har lagt en plan for tiden vår i Yosemite.
I kveld blir det nyeste episoden av Frustrerte Fruer på hytta, fra den ene av de to svære sengene, med varme fra den fine peisen vår.


Bilde 1 En som er fornøyd med frokostvafla si.
Bilde 2 Frokosten min i dag, pannekaker, egg, bacon og hash browns.
Bilde 3 Hytta vi bor på i Yosemite.
Bilde 4 Country Waffels, dagens frokostplass.
Bilde 5 Peisen vår på hytta.
Bilde 6 Jan Erik fikk smake på milkshaken min!

Roadtrip part ||| Scary Motel

Det er i det øyeblikket mørket senker seg over motellet at jeg angrer på alle de amerikanske skrekkfilmene jeg har sett.
På vei bort til kroa for å spise ligger en morderisk galning med taggete kniv i veikanten, og da vi finner kroa mørk og stengt er det selvfølgelig fordi de har hengt turister etter kroker i taket og skal ofre de til djevelen.
Trygt tilbake på rommet, sikkerhetslenken på og døren låst!
Men mens vi var ute av rommet, har et monster sneket seg inn og gjemt seg i dusjen, klar til å angripe og spise den første som våger seg inn på badet.
Endelig sovetid, og det siste jeg tenker på før jeg sovner inn er at jeg håper jeg våkner i morgen, og at morderne som eier motellet velger et annet rom, siden de skal knivstikke uvitende veireisende i søvne.

Det andre problemet er sværmer med fluer, så svære at de fyller hele rommet slik at vi ikke får puste, og om vi skulle slippe unna disse, så fins det alltids kakerlakker som kryper inn i ører og munn og kravler rundt under huden.

Nå er jo dette bare tull og fri fantasi, men som sagt, kunne spart meg for enkelte av skrekkfilmene opp igjennom tidene.

Roadtrip Part ||

Lørdag våknet vi til seier til Everton, da var hvertfall dagens humør fastslått!

Vi ruslet en tur ned til stranden i Carmel, spesielt og fint område, med hauger av sand og tre innimellom, bølger som slår mot land og klipper i horisonten.
Vi kjørte videre rett etter utsjekking, med en liten plan om å kjøre til nabobyen Monterey og spise frokost. Det tok bare 20 minutt, men vi klarte likevel å tømme en chipspose på veien.

Monterey var også en kjempefin by, vi spiste frokost på en sportsbar, pizza og kyllingsandwich. Det var jeg som spiste pizzaen, viss noen lurte på det.. God var den også, tykk bunn og deilig tomatfyll og mozzarella.

Vi ruslet en tur langs havnen, mange seilbåter her, og suvenirsjapper. Kjøpte et aldeles nydelig bordspeil her, det skal stå på den nye kommoden jeg skal kjøpe snart.
I dag fikk en mann i rullestol småpenger av meg, jeg pleier ikke gi, men lommeboken fyller seg opp med mynt jeg aldri får brukt, så passet bra å være litt gavmild i dag.
Ganske tankeløs sier jeg "I have so many coins, so you can have some". Mente såklart ikke noe vondt med det, men litt arrogant ble det vel uansett. Godt jeg har Jan Erik til å minne meg på når jeg tråkker over streken! Han var sikkert fornøyd uansett, han sa hvertfall "thanks, pretty girl". Ingen sure miner der altså.

Vi bestemte oss for å kjøre til Merced i dag, og ankom byen på ettermiddagen. Vi kjørte rundt og leita etter et sentrum med hotell og butikker, men det var bare boligområder med butikker spredt rundt og motel/hotel for seg selv. Brukte sikkert en time på å kikke, men valgte til slutt ei gate der det låg flere motel, og Jan Erik fikk oppfylt sin drøm om å ligge på et billig motel i USA. 360 kroner natta er helt greit, passelig sum for passelig kvalitet. Til og med dopapiret her hadde dårligere kvalitet enn ellers. Men vi skal jo videre på søndag.

Har hatt vondt i fremtenna/tannkjøttet i noen dager, har bare antatt at det kom fra forkjølelsen, men i dag kjene jeg en tagg bak i munnen, jeg skal få ei ny tann!! Den ligger selvfølgelig og presser på tenna. Helt utrolig at den ikke kunne ha ventet to uker til. Men sånn er det!
Kjøpte meg salve for babyer som får tenner, det skal prøves i natt.

Fikk trakke litt på et kjøpesenter, men var bare Jan Erik som fant seg noe!
Etterpå skal vi prøve en middag på kroa ved siden av motellet, krysser fingrene for at det går bra. XXX


Bilde 1 kjøreruta lørdag, mye kortere enn fredagsturen!
Bilde 2 samme kjørerute, med zoom.
Yosemite, oppe til høyre, er målet på søndag.
Bilde 3 rommet på motellet.
Bilde 4 supergode nøttesnacks <3

Roadtrip part |

Fredag og avreise fra Los Angeles. Vi tar en liten avstikker innom Beverly Hills, rimelig fine hus her. Og vi ser bare fremsiden! Det er disse gatene vi ser på film, og som får oss til å ønske vi var amerikanske; solskinn, store hus med velstelte hager, palmer høye som skyskrapere så langt øyet kan se, og skinnende flotte biler.

En kjapp stopp langs strandkanten i Malibu, knipse noen bilder før turen går videre til Solvang. Dette er en "dansk koloni" i USA, bygningene er bygd i dansk stil, og byen kunne likesågodt vært i Danmark. Men helt dansk er den ikke, det amerikanske skinner igjennom litt overalt.
På det danske bakeriet fins det kun søte bakverk, det blir vel ikke mer amerikansk enn det.

I Cambria vurderte vi å overnatte, Jan Erik likte denne plassen, typisk amerikansk liten plass langs veien, små, litt eldre bygninger og motell, med lokalpuben ved siden av. Men plutselig var vi forbi, og bestemte oss for å ta neste plass. Det skulle da vise seg å være langt til neste plass, vi kjørte hele Highway 1 strekka forbi Big Sur, og ga oss ikke før vi såg Carmel på GPS'en.
Scenariet langs denne kjøreruten er utrolig vakkert, vi var heldige og fikk med oss både solskinn og solnedgang, bølger som slo mot klippene og litt fjell og skog. Det var nå blitt helt mørkt, og ingen gatelys. Byen var litt merkelig, vi kjørte inne i et boligområde hele tiden, og måtte bruke GPS for å lokalisere "sentrum" og overnatting.
Vi valgte et tilfeldig sted, Normandy Inn, og heldigvis hadde de ledig rom. Fint var det også, og veldig amerikansk, bygd i en firkant i to etasjer med parkering i midten og rom rundt. Vi fikk også se en vaskebjørn i et tre, den var litt skeptisk, men mest nysgjerrig.


Bilde 1 og 7 er stranda i Carmel.
Bilde 2 er Normandy inn i Carmel.
Bilde 3 er kjøreruta vår fredag.
Bilde 4 er i Solvang (!) :)
Bilde 5 er ei bro på veien før Cambria.
Bilde 6 er i Cambria.
Bilde 8 er i Malibu.
Bilde 9 er i Beverly Hills.

Hollywood og Bruce Springsteen

Torsdag: I dag fant jeg en grov type rundstykke til frokost, det er ikke så enkelt å finne grovbrød her borte.
Dårlig utvalg i pålegg, eneste ferske er kokt egg, som forsåvidt er helt greit, det er jo både sunt og godt.
Men nystekte, svære, vafler får vi, med krem og sirup. Og muffins og donuts.

Vi ruslet til Hollywood fra hotellet, ca. 45 minutt. Mye ymse på veien, både store butikker, fine resturanter, og små slitte sjapper, tiggere og uteliggere. En fyr gikk og pratet et asiatisk språk til seg selv, og en annen kjeftet i løse luften og fór sint forbi oss og satte seg i et hjørne.
Ei dame som sto på en busstopp snudde seg plutselig mot oss og spurte etter småpenger.

I Hollywood var det stort sett bare turister, fysj.
Vi såg stjernene i fortauet, og ruslet litt rundt. Drakk en White Chocolate Moccha på Starbucks, veldig god kaffè.
For første gang på turen tok vi helt av i en souvenir-sjappe, handla turist-tull for omtrent 800 kroner. Artig og brukende tull så klart!

Lunsjen la vi til Hard Rock Cafè Hollywood. Jeg har aldri vært på Hard Rock før, og synst det var veldig gøy. De spilte mye god musikk, som Audioslave, Pink Floyd og Metallica. Kelneren var helt topp, og når jeg fikk Strwberry Margarita til dessert var besøket fullkomment.

Tilbake på hotellet er det på tide å rydde litt i alt rotet mitt og gjøre klar for avreise fredag. Koffertpakking er helt på trynet kjedelig.

Vi skulle ta taxi til Bruce Springsteen konserten, jeg hadde ikke adressen til arenaen, og taxisjåføren visste ikke hvor det var.
Uvant å være i en by som er så stor at ikke alle vet om en så stor konsert og de har flere mulige arenaer.
Hadde heldigvis GPS, så jeg fant navnet på det jeg trodde var riktig sted, Los Angeles Memorial Sports Arena. En halvtime for sent og 70 dollar senere ankom vi stedet, som viste seg å være helt rett. Flaks!

Vi kom akkurat inn til første låten, og energien i salen og på scenen var helt enorm. Alle med sitteplasser sto gjennom konserten, og hver gang de var ferdig med en låt, buet publikum etter mer, og ellers jublet de.
Bruce sprang rundt som en vilter unggutt, og sang og underholdt til de grader!
Han gikk ut til midten av publikum, og blei bært tilbake på scena oppå publikum.
One lucky little girl fikk komme opp på scenen og synge med han.
Han spilte mye nytt, det kjenner jeg ikke til, så slutten var best, da han spilte gamle klassikere.
Savnet The River, hadde håpt han skulle spille den!

Taxituren hjem igjen gikk skremmende fort, en utlending som knapt snakket engelsk kjørte i en bil som skranglet i 140 på motorveien, men sparte oss 20 dollar på utlendingen fra Armenia som kjørte til konserten.

Vi tok likesågodt en liten nattmiddag på Saddle Ranch.


Bilde 1 Meg med Hollywood-skiltet i bakgrunnen. Langt bak meg, men likevel, det er der!
Bilde 2 Fra konserten med Bruce.
Bilde 3 Hollywood Bvld. Souvenir shop'en vi handla på.
Bilde 4 Jan Erik på Hard Rock Cafè.
Bilde 5 Meg på Hard Rock Cafè, og den supergode maten vår!

Universal Studios

Tirsdag kveld tilbrakte vi på Saddle Ranch, en temabasert restaurant/bar. De hadde en mekanisk okse så klart, og alt var som på en saloon. Det var helt fullt der, og samme som på "alle" andre restauranter vi har vært på, høg musikk og mye bråk. Intet sted for en avslappende kveld altså. Det er utrolig gøy å se på de ulike folkene, den ultratynne blondinen med en litt eldre mann, den litt kraftige mørke dama med for kort topp og ei rompe som stjeler all oppmerksomhet ved bare å være gigantisk, den blonde jenta med silikon, og unaturlig stramt ansikt. En fyr så svær som et hus (ikke bokstavlig altså), og kule rappere med buksa på knea.
Fantastisk moro å få med seg!

Onsdag gikk turen til Universal Studios. Hadde ikke så mye forventninger, det var vel en temapark som alle andre, mye folk og noen karuseller og dyre souvenir.
Men det viste seg å være en fantastisk plass, her betaler vi for underholdning, og de gir oss underholdning vi (nordmenn) sjelden har sett før.
Simpsons-ride var det første vi gjorde, og jeg må si jeg var rimelig nervøs, da jeg ikke er helt overbegeistret for berg- og dalbane. Men dette var noe helt annet, vi satt i en vogn som simulerer en tur i rollercoaster, med en svær skjerm foran oss, så det føltes ut som vi var en del av tegnefilmer vi såg på, en vill tur med Simpsons som tema.
Kjempeartig, og ikke skummelt i det hele tatt!
De fleste attraksjonene var laget til på denne måten, med tema som Transformers, The Mummy, King Kong (en del av StudioTur). En kortfilm av Shrek i 4D hadde de også (samme som hos Madame Tussauds i London), der vi fikk vannsprut på oss og setene ristet i lag med de på filmen, som holdt på å komme ut av skjermen mot oss.
Jurassic Park-turen gikk på vannet, gjennom landskap av dinosaurer og ødelagte bur (som i filmen). Endte selvfølgelig med en bratt nedtur!

På vei ut av parken går vi forbi House of Horrors, og Jan Erik må jo bare inn her, vet ikke om det er fordi han liker det eller om han liker at jeg blir skremt. Var livredd hele gåturen gjennom, holdt godt tak i jakka/ryggen hans, og heldigvis var det folk foran, så jeg hørte når de skreik, da kunne jeg bare forberede meg på noe ekkelt. Men skremt blei jeg uansett! Angret på at jeg gikk inn, det var mye lenger enn jeg hadde trodd (eller håpet). Til slutt sto det en med motorsag og hogg til mot oss. Skikkelig Horror-show!

En fantastisk fin dag i Los Angeles, to fornøyde sogninger tar kvelds på Saddle Ranch, selv om biffen var god, blei det litt i meste laget når regnet høljet ned som om vi var hjemme i Sogn igjen. Den ene dagen vi bestemte oss for å sitte ute og spise.

Bilde 1 Hotellet til Norman Bates, han kom bærende på en stor bylt og la i bagasjerommet, før han kom springende mot bussen vi satt i.
Bilde 2 Jan Erik og meg på bussen på Studio Tur, omvisning på ulike sett til film og tv-show.
Bilde 3 og 5 Meg som spiser sukkerspinn på restauranten, fikk det gratis etter middag
Bilde 4 Butikken i Springfield.
Bilde 6 og 8 Jan Erik og Homer Simpson
Bilde 7 En fyr som hadde laget figur av sukkerspinnet vi fikk på Saddle Ranch, jeg måtte ta bilde av det. Etterpå ville han at jeg skulle sende det til han, da hadde servitørene ryddet den vekk.

Helikopter over Grand Canyon

Tirsdag er avreise fra Vegas og tilbake til LA, men først har vi lagt inn en helikoptertur fra Boulder City over Hoover Dam og Grand Canyon.
Landskapet er helt enormt, føler meg rimelig liten de jeg sitter oppe i helikopteret og ser ned og utover milevis med sletter og fjell. Vi betalte litt ekstra (ja for alt er mulig her, bare man betaler for det), og fikk sitte foran i helikopteret ved siden av piloten.
Tankene vandrer hen til karavaner med europeere som vandret gjennom USA. Og indianere som har bodd her lenge før den tid, og kanskje var det sammenstøt mellom europeere og indianere i disse ødemarkene.
Vi flyr med to andre par, et fra Canada og et fra Australia. Veldig hyggelige, tilbød seg å ta bilder av oss og pratet med oss. Det ene paret hadde nylig vært i Norge og tatt hurtigruten.
Vi landa nede i dalen i Grand Canyon, der vi fikk kikke rundt, ta bilder og spise lunsj med champagne til.
Piloten hadde en historie om et fjell vi fløy forbi, ryktet sa at på 50- og 60-tallet brukte mafiaen dette stedet som dumpinglass. Det lå en øde, delvis gjengrodd flystripe ved foten av fjellet, uten veiforbindelser, og dette er jo litt mystisk og underbygger historien om at det har foregått noe merkelig her.
Kan godt hende at de bare forteller sånne historier for å underholde turister, og det e jo helt greit det, vi blei underholdt vi!

Etterpå fikk vi kjøpe bilde de tok av oss og piloten ved helikopteret for 20 dollar.
Deretter begynte vi på veien tilbake til Los Angeles.
Kjøreturen tar ca. 4,5 timer, men vi stoppet for å spise på Peggy Sue's 50's diner, og tok en liten stopp på et shopping outlet.
Kjøpte oss ny koffert fra Samsonite her.
Enda opp på Sunset Bouleward i kveld, nydelig hotell med utsikt rett ut i en murvegg og delvis mot gateplan. Men utsikten er ikke så viktig så lenge rommet og badet er fint! Vi skal jo ikke sitte og glo ut vinduet heller.

Bilde 1 er hotellrommet i Hollywood
Bilde 2 oss og piloten før helikopterturen
Bildene fra turen er på kamera, så de kan jeg legge ut etter hjemkomst.

Gjett hva Linn mistet i Las Vegas!

Veien til Las Vegas hadde stort sett 3-4 felt hele veien, og masse muligheter for mat og bensin langs veien, og noen shoppingsenter og overnattingsmuligheter. Det tok vel ca. en time å komme oss ut av Los Angeles.

Las Vegas - The Strip - er mye presset sammen på et lite område. Det vil si, avstandene merket vi ikke så godt før vi tok beina fatt. Enorme kryss og tett med biler.
The Strip er hovedgata, Vegas er mye større, men for et kort besøk har vi mer enn nok med å takle denne gaten. Her ligger hotellet vårt, Paris Las Vegas, der alt (selvfølgelig) er som i en fransk landsby. Taket er blå himmel med litt skyer, gulvet er brostein og vi går i gatene der butikker og restauranter er som en en fransk gate med småhus.

Vi er innom Cæsars Palace, Bellagio og Planet Hollywood, mye eksklusiv shopping og tema-baserte restauranter. På en sportsbar vi spiste gikk servitrisene i Cheerleder drakter.

Jeg har inntrykk av at i Vegas kan alt kjøpes for penger, ingenting er gratis, men alt er mulig.

Vi gikk rundt om kvelden og kikket, spilte litt på noen Slot-machines, og merket at her går pengene fort ut. 20 dollar spilles opp på 10 sek, mindre om man er effektiv.
For første gang i Vegas spør bartenderen om leg, og dette er øyeblikket da jeg oppdager at bankkortet mitt er vekke! Kjenner litt på angsten og stressnivået stiger. Det er flere tusen folk innom hotellet/casinoet, og vi har gått rundt overalt. Opp på rommet for å sjekke, men det er jo så klart ikke der. Ut av rommet for å finne noen som kan hjelpe, men finner ut det er best å ta med passet som identifikasjon. Da virker ikke romnøkkelen, og vi må i resepsjonen og få ny. Damen bak disken sier vi kan ringe security og høre om de har fått inn kortet, og ønsker oss lykke til. Humøret er flere hakk nede, og håpet er tynt da jeg tar opp telefonen for å ringe security.
Gleden da de sier at de har kortet mitt hos seg, er ubeskrivelig, og et lite hurra er på sin plass. Heisturen ned for å hente kortet er en skikkelig gledes-tur.

Hvor mange kan skryte av å ha mistet bankkortet i Las Vegas og fått det igjen etterpå!!
Jan Erik sa at det var igrunn ikke noe å skryte av, han har kanskje et poeng der.
Så vi lar det i stedet være en lærepenge, for neste gang er det ikke sikkert at noen snille sjeler leverer det inn til vaktene!

Neste dag startet med soling og bading ved bassengområdet, sinnnsyk varme, klarte å ligge noen timer, men kun fordi vi hadde jevnlige dupp i bassenget.

Fikk kjøpt meg et Diesel-skjerf og Ecco gå-sko. Såg et aldeles nydelig Burberry skjerf, beige silke, men det kostet 450 dollar, nesten like mye som ei jakke Jan Erik kjøpte fra Hugo Boss, så synst det blei litt for mye. Skal tross alt handle mer senere på turen, og dyre ting er ikke noe problem å få tak i her borte!

Bilde 1 hotellet vårt med eiffeltårnet ved inngangen.
Bilde 2 er litt av toalettet på hotellet/lobby/casino, utrolig fint der, med blomstrete vasker og fliser.
Bilde 3 er fra casinoet/inne på hotellet.

Venice Beach

Lørdag startet vi dagen med en gåtur langs stranda, fra Santa Monica til Venice Beach. Venice Beach var veldig spesiell, kunstnere, hippier, uteliggere, og selgere langs promenaden. Masse turister også så klart. Politiet er tungt bevepna, iallfall etter norsk standard, de hadde mellom anna batong og pistol i utstyrsbeltet sitt.
Det satt to stykker med pappskilt "travelling, broke and hungry" og "just hungry". Av og til snudde han ene skiltet sitt, da sto det "need weed".

Har inntrykk av at alle er vennlige og det er helt normalt å prate med fremmede. Alt er stort her borte, veiene er enorme, bilene er store, det er svære plakater (Billboards) over alt langs veiene. Maten kommer selvfølgelig i store porsjoner.
På de fleste offentlige toalett er det eget papir til å dekke dosetet med, og musikk. Genialt!

Bilde 1 fra promenaden på Venice Beach
Bilde 2 skilt med "need weed" og "just hungry" på motsatt side
Bilde 3 politiet ba noen som lekesloss på gata om å gi seg, de ville ikke bli tilkalt senere på grunn av bråk

Amerikatur del 1

Begynte turen med buss til Bergen, og ei natt på flyplasshotellet. En noe skuffande middag med tørr kveite og ihelstekt biffsandwich gjorde ikke noe med humøret. Etter ei kort natt våknet jeg halv 5, 20 min før klokken ringte. En drøm der alle tingene mine lå og fløt utover rommet, både i skuffer og skap, og Jan Erik forlater rommet og sier at jeg får komme om jeg rekker å pakke ferdig før flyet går, gjør sitt til at denne soveglade kroppen ikke får sove mer denne morgenen.
Flyet til Amsterdam går som planlagt, og vi er klar for 10 timer ombord i et gigantisk fly. Det er til tider meget intimt. Et lite dobesøk fører til en voldsom ommøblering av folk og ting og mat. Det er greitt når det skjer en gang i løpet av en tur, men ti timer er lenge! Blei mye holding og litt begrenset inntak av vann, kom meg gjennom det også. Rart å fly over halve jordkloden, vi har sett Island, Grønland og deretter Canada og såklart USA. Fra hav, is og bre til fjell og ørken og byer.

Leid oss en heftig rød Ford, og selv om vi brukte GPS, så blei det litt omkjøringer før vi fant hotellet. Og når vi fant hotellet fant vi ikke avkjøringen til parkering! Ordnet seg så klart, vi stoppet på en utkjøring til buss, jeg løp inn på hotellet og skjønte da hvor vi måtte kjøre.
Spist på Bubba Gump Shrimp restaurant, og det var en veldig overdådig, amerikansk opplevelse, helt supert!! Jammen vant vi bordquizen også, gratis påfyll av vann. Stas.


Bilde 3 er oss på Santa Monica Pier
Bilde 4 er bilen vår når vi henta den hos Avis.
Bilde 6 er motorvei i LA, 6 filer begge retninger.
Resten er bilder tatt på flyturen :))