Heimreisen

Det siste halve året har gått fort unna, men det har vært minimalt med blogginnlegg. Hovedgrunnen er at eg starta opp med nettstudier i høst, og har prioritert studier og artikler til Ytre Sogn. Med Victoria på full guffe hele dagane, og øvrige utfordringer i Belém, har verken tiden eller energien strekt til til å skrive blogg. Her kommer imidlertid et lite innlegg fra heimreisa vår til Norge.

Torsdag forlot vi leiligheten og Belém for godt, og satte kursen mot Norge. Langt der framme i horisonten skimta vi kjøttkaker og snø. Turen var ikke veldig begivenhetsrik, Victoria var rolig og flyene presise. Likevel, litt turbulens må man regne med på en så lang tur. Fredag ettermiddag i Frankfurt spurte vi en mann med skiltet «ASK ME», om det var langt til loungen fra gate’n vår. Ca. sju minutter å gå, sier han. Vi har en time til flyet får, og velger å ta en liten tur for å få spist litt før avgang. Vi kaver oss bortover med vetla, to tunge ryggsekker og ei veske full av murstein. Vel fremme sier vakten at vi tilhører en annen lounge, for det er veldig langt til gate’en vår. Vi kan få komme opp, men velger å snu, siden han mener det tar ca. 40 minutter å gå tilbake! En annen vei enn den vi kom selvsagt. Vi kommer akkurat frem fem minutter før boarding, men det tok bare femten minutter.

I København får vi en fantastisk mellomlanding, vi slapper av i loungen, jeg og vetla tar oss en shoppingrunde, mens pappa må kjede seg på loungen helt alene med åpne ølkraner, rask WiFi og stillhet. Vi ankommer hotellet på Bryggen rundt midnatt, Jan Erik skal møte noen kompiser og jeg skal ha noe å spise. Vi har ikke telefoner (av diverse årsaker), så jeg skulle bestille room-service og han skulle kontakte en kompis på facebook. På det flotte rommet vårt virker ikke Internett, og room-service stengte 22.30. Vi kaver i omtrent en time for å få nett, men gir opp. Vi spør i resepsjonen om de kan bestille mat, vi har verken telefoner eller Internett, så vi får ikke finne ut hvem som har take-away så sent. Det ender til slutt opp med at Jan Erik går ut for å kjøpe mat selv, mens jeg og vetla dusjer. Så da sitter vi der altså, klokka 2 midt på natta, og spiser byens beste kebab. Victoria koser seg med sin egen pizza (som Jan Erik hadde delt med en takknemlig sjel som lovte han betaling i et annet liv). 

Vi våkner klokka ett, og planen om en god frokost, litt shopping, treffe ei venninnne før båten går 14.15  går i vasken. Jeg våkner og innser at det bare var en drøm. Det er fremdeles skumring ute og jeg kan sove litt til. Det viste seg å bli enda verre i virkeligheten. 

Klokken halv to er vi akkurat våkne, og vi må hive alt ned i kofferten, pusse tennene og sjekke ut. Vi ankommer strandkaien fem minutter før avgang, og vi kan finne oss et sete og puste ut. Under frokosten på båten heim får vi akkurat med oss solnedgangen, om det kan kalles det, der sola står så lavt på himmelen at den lyser oss rett i ansiktet. Midt på dagen! Det går sakte opp for meg at skumringen i dag tidlig sannsynligvis er alt dagslyset vi kan rekne med her heime på vinteren. Den gradivise overgangen fra sommer til vinter har tydeligvis en funksjon den også. Nå sitter vi på båten og gleder oss stort til å komme heim! Etter ei god natts søvn er vi uthvilt og klar for norsk jul med familie og venner.