Vi ankom Rio de Janeiro etter en helt ok flytur, TAM er ikke (etter vår erfaring) kjent for sine nye, flotte fly, men vi kom oss fram og var fornøyd med det. På flyplassen fikk jeg melding om at det hadde vært drapsbølge i Belém denne natten, og det var forventet hevnaksjoner. Vi ble advart mot å gå ut, men vi var jo allerede i Rio, så den bekymringen slapp vi fint unna. Senere fant jeg ut at det var 1 politimann som var blitt drept, og at man mistenkte at politimenn hadde dratt på hevntokt og drept/henrettet 9 personer samme natten. Skremmende realitetssjekk av nødvendigheten av å ha så strengt sikkerhetsregime i Belém. I taxien på vei til hotellet tok vi inn over oss alle de nye inntrykka, en tydelig forskjell fra Belém var at byen er veldig tydelig oppdelt i fattige strøk, og bedre strøk. Favelaene låg oppetter fjellsidene, i egen områder, men inntil turistattraksjoner og fine områder. Vi ankom hotellet vårt, Hotel Praia Ipanema, som såg noe grått og slitt ut fra utsiden, men viste seg å være elegant og flott på innsiden.
Utsikten fra rommet, Ipanema-stranden.
Vetla trivdes best med å se på bølgene fra trygg avstand.
Utsikten i den ene enden av Ipanema, motsatt retning av turist-stranden Copacabana.
Da vi kom tilbake til hotellet, luktet det fortsatt røyk på rommet. Jeg finner det så irriterende at jeg pakket koffertene og sa fra i resepsjonen. Resepsjonisten fortalde meg da at de hadde en mistenkt på rom nr. 407, og at han skulle se hva han kunne gjøre. De hadde ikke noen andre ledige rom, men... De hadde et ledig rom, et handicap-rom, eneste forskjellen var at det ikke var badekar eller dusjdør på badet. Det viste seg å bli ganske irriterende å få hele badegulvet fylt med vann hver gang vi dusjet, men den elegante nedtrekkbare dusjstolen veide opp for dette irritasjonsmomentet. På kvelden gikk vi ut for å se litt i gatene, og kveldsmaten (til Jan Erik og Victoria) ble hver sin pølse i tomat- og løksaus i brød med mais og erter på.
Først is, og så pølse etterpå. Smokken spratt ut og var plutselig helt uviktig, da mamma kom med is til kvelds.
Siden de skulle ha 150 reals per person for å ta oss til botanisk hage, bestemte vi oss for å prøve oss på egenhånd i en taxi. Det gikk helt strålende, og kostet ca. 80 reals tur/retur. Vi brukte lang tid i parken, det var helt fantastisk å rusle rundt i denne oasen midt i storbyen. Vi hadde akkurat ankommet området med den japanske hagen, da vetla måtte tisse. Hun er blitt veldig flink til å si fra, og vi hadde med oss doringen hennes, til å bruke på offentlige toalett ved behov. Langt her borte i enden av botanisk hage var det desverre ingen toalett, og vetla ga mer og mer ivrige tegn på at nå var det nødvendig å skyndte seg. Jeg fikk en idé, og med støtte fra Jan Erik småsprang vi bortover, vekk fra den japanske hagen og innover i et område uten folk. Jan Erik tok opp doringen, og vetla satte seg fint oppå, mens pappa holdt toalettet hennes og mamma støttet litt opp i ryggen. Og med de obigatoriske våtserviettene gikk alt sammen for seg hygienisk også.
Innganspartiet til Botanisk Hage, fine, små skilpadder.
Det var noen fantastiske vekster her, enorme trær med svære røtter over bakkenivå.
Og fascinerende trær med merksnodige utvekster. Dette treet hadde blomster, andre hadde pigger.
Det er noe majestetisk over en allé med himmelhøye palmer.
Mange fine blomster i parken.
Disse blomstene var flotte, spesielle. Vi fant ikke ut navnet på noen av plantene her inne, det ble litt for avansert for oss.
På vei inn til lekeplassen. Vakten med skuddsikker vest og våpen falt så naturlig inn i miljøet, med lekeplassen og skoleklasser på utflukt.
Inne på lekeplassen var det en ganske stor gruppe skoleelever på tur, og to av jentene kom bort til Victoria. De ville vite mer om oss, de var nysgjerrige og ivrige. De ble vinket bort av læreren, og gikk lydig tilbake til gjengen sin. Litt etterpå sto jeg alene borte ved vogna, mens Greven og Victoria lekte i sandkassen. De to jentene kom ut fra toalettet, og rett bort til meg. Før jeg visste ordet av det, var jeg omringet av ivrige 10-12-åringer, det tok ikke mange sekundene før hele klassen sto rundt meg og lo, smilte, pratet og stilte spørsmål. De lurte på hvor jeg var ifra, og prøvde seg sjenert på engelsk. De flinkeste spurte meg på engelsk og oversatte, til stor glede for de andre, til portugisisk. Jeg ble helt satt ut og flau, men prøvde å holde roen og le med gjengen som omringet meg. Jeg prøvde å skotte bort på Jan Erik, men såg han ikke gjennom skogen av barn. De begynte å ta bilder av meg, jeg følte meg som en eksotisk dyreart. Når de hadde fått tatt noen bilder, begynte de å spør om å få ta bilder sammen med meg. Jeg stilte smilende opp med de entusiastiske barna, og følte meg litt som en løve på Nordpolen, sjelden, eksotisk og i fremmed farvann. Til slutt kom lærerinnene bort og jaget vekk barna, de hadde ikke lov å være der med oss, de skulle la de vanlige gjestene i parken være i fred. Barna gikk noe motvillig, de sa farvel, vinket og smilte mens de gikk. Etterpå gikk vi for å spise lunsj i kiosken utenfor lekeplassen, og etter en evighet med venting fikk vi endelig hver sin pizza som havnet langt under en Grandiosa på kvalitets-skalaen. Sultne som vi var spiste vi opp den lille pizzaen og gikk småsultne derifra.
Vi avsluttet med litt løping, hopping og dansing på gresset utenfor parken, og tok taxi hjem igjen til hotellet. Senere gikk vi ut for å bli litt bedre kjent i området, og fant en tom, engelsk pub der vi spiste middag. Det var nok ikke noe sjakktrekk å bestille biff på en engelsk pub i Brasil, men jeg var ganske så fornøyd uansett, bare fordi det var en stor porsjon mat. Vetla var i storform, og danset og hoppet i sofaen, til herlig rock som strømmet ut av den interessante firkanten høyt oppe på veggen. Vi gikk hjem og la Victoria i vognen, og trillet ned i resepsjonen for å møte vårt norske reisefølge som hadde reist fra Norge samme dagen. Det var helt fantastisk å se det dukke opp noen kjente fjes midt i det store, fjerne utland, nærmere bestemt Sør-Amerika, Brasil og Rio de Janeiro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar