Bonjour Paris!

Onsdag og tid for reise. 

Eggs Benedict, min favoritt.

Frokost i Knightsbridge www.caffeconcrto.co.uk

Vi skulle ta toget til Paris i dag, og fant ut at vi ville prøve oss på buss fra Chelsea til St. Pancras. Fant ut (litt tilfeldig) at C1 gikk til Victoria station, og antok at det var lett å finne en forbindelse videre derfra. Det viste seg å være litt verre en forventet, så vi endte opp på undergrunnen i stedet. 1 stor koffert, 2 ryggsekker og 1 vogn, ikke ideelt, men merkelig hvordan ting ordner seg i trapper og på smale perronger og tog.

Det tok vel ca. 1,5-2 timer å komme seg frem, spørs om det ikke er lurt å planlegge litt bedre neste gang.

Varm i trøya og straks ombordstigning, da presterer Vetla å gjøre noe jeg ikke skal beskrive her (av respekt for den kommende tenåring), som resulterer i fullt klesbytte.

Det kan også nevnes, dog ikke vektlegges, at mamsen byttet bleie fem minutter før den unevnelige episoden. Noen bleier er bare sånn. Dårlige. I utgangspunktet. Før de havner i pakken, og i alle fall lenge før de havner på stumpen til en stakkars, godtroende baby.

Videre trenger jeg ikke nevne at følgende episode resulterte i en flekkete konsekvens for pappa-Greven, som holdt Victoria i fanget under denne seansen vi ikke skal si noe mer om.

Bleiebytter-mamma slapp unna hele oppstyret med litt stress-hormon, mens pappa-Greven byttet på Vetla.

Prøver å få oppmerksomheten til Victoria mot kamera for et felles familiebilde. Ikke enkelt på en togstasjon full av inntrykk og lyder.

Togturen gikk veldig fint, Victoria sov litt, kikket ut vinduet og underholdt seg selv ved å kikke seg rundt og kjenne på ting. 

Underholdning om bord.

En liten hvil.

Den lille jenta ved siden av gikk på selvstyre, syns det var litt trasig, mammaen pratet stort sett i telefonen eller sov. Forøvrig kunne jeg lese teksten på den tynne string-trusen som stakk opp mellom valkene og buksa på mora, og magen hang utenfor genseren. Ikke noe vondt om noen; men elegant var det ikke.

Dattera var imidlertid veldig skjønn og fortjente betydelig mer oppmerksomhet enn ho fikk.

Ankomst Paris:

Ruslet ned til Louvre, spiste middag og ble litt forelsket i Paris. Utrolig vakker by med en magisk stemning.

Kafeer langs gatene, lys, fontener, fantastisk fine bygninger og hyggelige mennesker.

Ja, franskmenn er faktisk hyggelige, og smiler gjør de også. Følte oss kanskje enda mer velkommen der, enn vi har gjort her i Norge, de var veldig opptatt av babyen vår og pratet og smilte til henne.

Det er en stor kulturforskjell, fra vår litt innesluttede væremåte, til en by der folk er pratsomme og hyggelige med fremmede, og gjerne slår av en prat. Selv om det i vårt tilfelle ikke ble noen gjensidige samtaler, da vi ikke skjønte et kvekk av hva de sa til oss på fransk. 

Og forresten så såg jeg ikke froskelår på noen av menyene. Escargots derimot. Det hadde de. Og de fikk de beholde.