Titt-titt, vi leker på rommet.
Torsdag kveld reiste jeg til Shopping Boulevard i en taxi, og denne gangen fikk jeg en med setebelter som gikk an å bruke. Det er veldig vanlig å gjemme låsen til setebeltet bak ryggen på setet, og noen har gjemt både selen og låsen.
Jeg kan ikke forstå hvorfor noen har selen fremme (og ikke låsen), når det er så og si umulig (har gjort mange iherdige forsøk) å få låsen frem.
Siden Jan Erik ville trene når jeg kom hjem igjen, måtte jeg bruke kortest mulig tid. Jada.
På bokhandelen skulle jeg hente en bok jeg hadde bestilt på nettet (øvingsbok i portugisisk), men fant først en annen bok jeg ville kjøpe siden jeg først var der.
Jeg gikk bort til skranken der det står "service", siden jeg hadde sett noen hente bøker her før. Dama såg kjapt på meg (og såg sikkert boka jeg sto med, ikke den lille lappen jeg hadde skrevet med hentenummeret).
Jeg gikk til kassen, gir henne lappen med hentenummeret, som hun skriver inn på dataen. Det er tydeligvis noe som ikke stemmer, og jeg gir henne CPF-nummeret mitt, siden boken ble registrert på CPF-nummeret da jeg bestilte den.
Fornøyd med å ha fått CPF-nummeret og handelen i boks, tror hun at jeg er ferdig, og siden jeg ikke aner hvordan jeg skal si at jeg vil hente en bok, går jeg til siden og begynner febrilsk å lete i ordboken min etter en måte å forklare meg på.
Da jeg har funnet "bestille", skriver ned jeg på lappen "bestille bok saraiva.com.br".
Jeg prøver å få kontakt med dama i kassen, som overser meg fullstendig, og etter siste kunde går sin vei uten så mye som et blikk på meg.
Jeg går bort igjen til service-disken, der dama leser lappen min, og vinker bort en ung mann (gutt).
Han er kjempehyggelig og blid, men snakker ikke engelsk.
Han tar meg med bort til en data, og jeg forstår at han tror jeg vil bestille en bok (det var jo tross alt det som sto på lappen, siden jeg ikke klarer å bøye verbene).
Gutten finner frem Google Translate - og vips - så kan vi kommunisere.
"What book do you want to order?"
"I have ordered a book"
Han ser ut som et spørsmålstegn og rister på hodet. Ubrukelige Google.
Jeg må vri hjernen og finne en banal måte å spør på, som google kan klare å gjøre om til forståelig portugisisk.
"My E-mail said my book was here"
"Aha!" sier gutten og smiler, han forstår!
Thank you, Google!
Som om ikke det var nok at han var blid og hjelpsom, så sier han på strålende engelsk: "You´re so sweet" og humrer litt. Wow, for en service. Hyggelig og på flørter´n. Dette skal jeg fortelle Jan Erik med en gang jeg kommer hjem. Han er sammen med ei dame som fikk kompliment av en ansatt i bokhandelen.
Han spør etter dokumentasjon, og jeg gir han den lille lappen min med hentenummeret.
Han trenger både identifikasjon og underskrift, og da han gir meg tilbake bankkortet, smiler han, sier "hade" og står og tripper etter å hjelpe flere kunder, mens jeg bare står og ser på han litt til (egentlig venter jeg på at han skal gi meg posen med boken min).
Jeg prøver meg med å flytte blikket mot posen, og da oppdager han plutselig at han står og holder den i handa, ler litt forlegent og langer over boken med en gang.
Endelig er det tid for å kjøpe en ny leke til Victoria (hun har veldig lyst på en aktivitetsleke).
Jeg som skulle skynde meg, og ble oppholdt ufattelig lenge i butikken som skulle gå unna i en fei (ok, så har jeg jo lært meg å aldri ha forventninger om at noe skal gå "fort unna" her, men likevel så håper jeg hver gang), bruker en liten evighet på å velge ut en leke, valgets kvaler er et treffende ordtak.
Jeg ender opp med en aktivitets-palmeøy, og er ganske så fornøyd med meg selv og min beslutning.
Det er ingen fasit på hvordan man skal leke.
Siste stopp er (skrekk og gru) McDonalds. Maten her overgår hotellets mat med mange hakk.
Kyllingburgere og salat (jeg skriver milkshaken i parantes, for den hadde jeg ikke lyst å nevne, men sannheten kommer alltid for en dag).
Det viser seg fort at akkurat kyllingburgerene tar tid å lage, mens de bak meg i køen får maten sin og drar avgårde, blir jeg stående og vente.
Det slår aldri feil, alt vi gjør går tregt, på en eller annen måte.
Endelig er det min tur, og jeg haster avgårde til utgangsdøren, blir vist rett inn i en taxi av damene som jobber med å vise folk inn i taxier, og etter en rask taxitur er jeg hjemme på hotellet, der portieren tar seg av posene mine, og bærer alt sammen helt opp på rommet.
Det ble ikke trening den kvelden. For å ikke villede dere, så kan jeg nevne at han bestemte seg for å gjøre et forsøk, men kom ned igjen fordi det var så mange folk der.
Nytt forsøk fredagskveld, for hvem går vel for å trene på en fredag når man har fri lørdagen?
(Gjettet du rett? Svar: Småbarnsfedre).
Fredagsmorgen åpnet vi "øya" til Victoria, som var ivrig og raskt skjønte hvordan hun skulle få kulene nedi hullet så de trillet rundt og ut igjen. Nesten like raskt skjønte hun hvor morsomt det var å kaste de tideligere nevnte kulene (helst under sofaen), slik at mamma måtte krype ned og strekke armene lenger enn fysisk mulig for å få tak i de igjen.
Vi prøvde noe nytt i dag, å gå til butikken rett etter frokost. Det var igrunn ganske behagelig, masse folk i gatene (trygt), ikke noe fare for regn og de hadde AVOKADO. Jeg har hatt så lyst på skive med smør og avokado, og endelig fant jeg det!
De er tom for plastskåler, men har Up-and-Go bleier i rett kilo-klasse, så jeg hamster bleier og kjøper plastkopper i stedet for skåler. Her må man være om seg og ta det de har i butikken, utvalget kan være litt tilfeldig og mangelfullt.
På utkikk etter hunder som går på tur forbi hotellet.
Tilbake på hotellet, finner Victoria en liten gutt å "leke" med, han er omtrent tre år, og springer, går i trappene, hopper og spiller på telefonen til mammaen. Han gjemmer seg, mens Victoria trekker opp hendene med åpne håndflater (som betyr "henne/hvor?"). Han satt seg i trappen, og Victoria satt seg ned ved siden av han og fulgte med mens han spilte på telefonen, og begynner å stryke han over håret.
Utrolig artig å se henne i samspill med andre barn, det er ikke så ofte hun har noen å leke med.
Litt skeptisk var hun da også, men så lenge jeg var innen rekkevidde og stod klar med en utstrakt hånd gikk det fint.
Nå skal jeg bare vente på at avokadoene skal modne, og så skal de nytes!!
Gigantiske avokadoer, 15 kroner for begge to. (ca. 11 kroner kiloen).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar