Gjett hva Jan Erik glemte på motel

Viss noen jeg kjenner har inntrykk av at jeg er glemsk, eller kanskje litt vimsete, og min samboer er stabil og har kontroll, så les dette! For det var hvertfall ikke han som hadde kontroll da vi reiste fra Merced og motellet vi hadde tatt inn på for ei natt.
Men egentlig begynner historien allerede i Vegas, da han hengte klærne sine inn i skapet på rommet. Vel tilbake i Los Angeles, kommer det fra min side; "faen, trur eg glømte skjorta mi på rommet. Hadde jo hengt den inn i skapet."
Til alt hell og lykke var dette "bare" ei sydenskjorte, så det var ikke verdens største tap.
Etter dette antar jo jeg, naiv som jeg tydligvis er, at han lar vær å henge klær inn i skapet, eller i det minste dobbeltsjekker før avreise.
Jeg har alt i og rundt kofferten min, det som kan ses, blir med videre.

Vel fremme på Tenaya Lodge ved Yosemite, brer panikken seg på rommet, da han begynner å mistenke at han har glemt igjen jakka si på motellet, den nyinnkjøpte Hugo Boss jakka til over 3000.
En urolig glede stiger inne i meg, det er ikke bare jeg som vimser altså!
Men fra glede over å få det bekreftet, kjenner jeg på frykten for at jakka er tapt for alltid. Jeg så at skapdøra var åpen når vi reiste, men siden jeg ikke så noe inni skapet, antok jeg at han hadde latt vær å bruke skapet denne gangen.
Men med dette utsagnet får jeg plutselig skylden for tapet, siden jeg sjekket skapet, men lot vær å ta med jakka!
Det er ganske morsomt hele greia, og Jan Erik hadde nok ledd med meg om han ikke var litt stressa for øyeblikket. Jeg ringer motellet, og de har funnet ei jakke ja, og vi kan komme og hente den på tirsdag når vi skal videre til San Francisco.
En liten omvei, men ikke noe stort problem.
Lettelsen er til å ta og føle på, tror kanskje jeg er hakket mer glad enn rotekoppen, for i tillegg til at alt ordner seg; jeg har en tabbe til gode.