FIFA på hotellet, kontraster i Belém

Fredag var det enda en fotballkamp, takk og lov, og vi fikk heim mannen lenge før normal-tid.

Vi drog til Docas for å se kampen, vetla hadde med seg sin bærbare prinsesse-DVD-spiller, som forøvrig spiller av alle typer filmer, ikke bare prinsessefilmer.

Favorittene er Galinha Pintadinha og Baby Einstein, som klarte å underholde henne under deler av kampen, mens det også ble tid til noen løp i rulletrappen og klatring i vinduskarmen.

Vetla er klar for kamp med Brasil-hårband (ok, for å være ærlig så fikk det være på hodet hennes ca. like lenge som det tok å ta dette bildet, og var uaktuelt å ha på under kampen).

I bakgrunnen kan vår Brasilianske apekatt skimtes, den som henger i taklampen.

Vetla leika i den perfekte vinduskarmen (lav og brei), mens jeg satt og bekymret meg for om hun ville klare å rive ned forhenget som gjorde lokalet mørkt og storskjermen synlig.

Vi satt lengst unna skjermen, men stemningen var det ikke noe å si på.

Her er en video for de som vil se et lite utdrag av stemningen da Brasil scoret sitt første mål.

Vetla og pappa ser på film under kampen. Kledd i gult for anledningen.

Da vi kom hjem fra middag og shopping på lørdag, var det litt mer politibiler i gatene enn vanligvis. Noen kjørte med blinkende lys, så jeg antok at de var på vei til et åsted. I lobbyen ble vi møtt av en hel skare svartkledde menn i flotte dresser. En følelse av at noen svært viktige personer var tilstede ble bekreftet av en rask sniktitt på en jakke som hang over en barstol, der FIFA sto brodert med store bokstaver over brystlommen.

Det var ikke mange smil å få, vi er nok litt bortskjemt på smil her nede i Brasil.
En av mennene i gruppen var Cafu, en tidligere brasiliansk fotballspiller. Jeg trenger vel ikke late som jeg visste dette, det var Jan Erik som fortalde meg at han hadde sett han. Altså har jeg sannsynligvis sett han også.

Og vi fikk faktisk et smil tilbake da Victoria tittet på en av mennene, så helt ille var nok ikke denne gjengen av dresskledde menn.

Fra rommet vårt har vi utsikt over inngangspartiet, og her var mange militærpolitimenn med motorsykler og politibiler med blinkende lys. Ikke hverdagskost for en hvermansen å oppleve denne type sikkerhetsoppbud. 

Etter hvert dro de fleste av politimennene, men neste morgen var de på plass igjen, da de dresskledde mennene fra FIFA skulle dra videre.

 Så kan man jo diskutere om det er bra med ekstra sikkerhet, eller om det er skummelt fordi trusselnivået har steget som følge av besøket.

Utover dette hadde vi ingen kontakt med mennene, som helt sikkert bare var på gjennomreise i Belém,  på vei til eller fra en VM-by, kanskje Fortaleza eller Manaus som ikke er så langt herfra.

Mye oppstyr når FIFA kommer innom.

Gjengen står klar til å dra, etter at de dresskledde har forlatt hotellet.

Mannen som fraktet materialer og grus med hest og kjerre traff vi på vei hjem lørdag, like før vi ankom hotellet og traff høytstående herrer i mørke dresser. Belém mangler i alle fall ikke kontraster.

Mandag var jeg og vetla alene igjen, og vi brukte dagen til å bade, prøve ut de nye skoene (som rett og slett medførte ville protester og grining, før vi var komt oss ut døren med skoene på, da var alt i orden og hun oppdaget at det var en interessant sløyfe på skoene) og leke med bamser, ball og bøker (BBB).

Hun lurte flere ganger på hvor paaapaa var, bortskjemt som vi blir i helgene med masse tid og kos med pappa.

Om kvelden hørte vi et smell (som i en eksplosjon), og i samme sekund ble alt mørkt.

Jan Erik hadde sett at det gnistret lenger borte i gaten, så da satt vi her igjen, i stummende mørke uten air-condition, men snart med et tent stearinlys jeg handlet i håp om å ikke få bruk for.

Slik lagde vi stemning på rommet da strømmen gikk. Jeg gjorde noen oppriktige forsøk på å ta bildet fra en vinkel som skjulte rotet, men det viste seg å bli en så vanskelig oppgave at jeg hadde risikert å ikke få tatt bildet før strømmen kom igjen.

Vi prøvde å bestille mat, men de kunne ikke lage mat når det var strømbrudd (noe som er vanskelig å forstå da de har nødaggregat som lyser opp hele lobbyen, og ovnene her er gasskomfyrer).

Vi ble uten strøm i over 1 time, men det verste er igrunn uvissheten om når, eller om vi i det hele tatt får strøm igjen.

Takknemlig for batteri på Mac'en og for at den som regel alltid er oppladet som følge av tidligere erfaringer med strømbrudd og lav batteristatus.

Sånn tar vi kvelden før Brasil møter Tyskland i semifinalen i VM i morgen, det skal bli en spennende dag for brasilianerene og andre interesserte.