I taxien prøver sjåføren å lære meg portugisisk, snakker sakte og gjentar ord, men etter at vi har plukket opp Sofie legger han helt om og prater som en foss.
Kinoen er på Shopping Boulevard, og vi gikk for å spise middag først.
Vi prater så mye at vi ender opp med å ha dårlig tid, og skynder oss opp til kinoen som begynner 22.20. Vi rekker heldgigvis (?) å kjøpe oss popkorn og snop like før de stenger kiosken. Jeg tar en kjapp avgjørelse og kjøper en liten pose m&m's, og tror selvsagt jeg har hørt feil når selgeren sier 7 reals, det står nemlig 1,99 $R med stor skrift på posen. Det viste seg derimot å stemme, jammen godt vi ikke har anledning til å gå på kino så ofte, tror kanskje vi har funnet en av de dyreste plassene å kjøpe snop i Brasil.
Å bruke toalettet på senteret er en historie for seg selv. Dette senteret skal være det beste (og det er moderne, og flott, med egne barnetoalett, og ungdomstoalett) i Belém. Det viste seg imidlertid at den ene doen jeg prøvde var tom for papir. På den doen jeg valgte virket ikke låsen, så jeg holdt foten mot døren, heldigvis, for selvsagt var det noen som prøvde å komme seg inn. På en tredje do manglet rett og slett hele døren, mens et par toalett var ute til vedlikehold og hadde fått tilhørende lapp på døren.
Erfaringsmessig har vi ikke lenger så høye forventninger (til noenting) og ble derfor verken skuffet eller overrasket.
Vi såg Malefica med portugisisk undertekst, heldigvis dubber de ikke alle filmene her, og vi hadde selvsagt sjekket ut på forhånd hvilke filmer som var på originalspråket. Filmen var fantastisk, med en uventet og interessant vri.
Kinolokalet var moderne, med gode stoler og air-condition-anlegget på fullt. Sofie hadde advart meg mot at det kunne hende det var kaldt, og jeg fikk absoultt bruk for den tynne jakken jeg hadde tatt med, selv om jeg aller helst ville hatt et ullteppe.
Trøtte og svimle (sånn som man blir etter kino, når man har sittet i ro så lenge) tok vi taxi hjem igjen ca. halv ett, langt forbi leggetid for småbarnsmødre.
På kjøreturen hjem passerte vi minst 15 trafikklys, hvorav 2 ble passert på grønt. Resten av kryssene var vi uheldige og fikk rødt lys, noe som viste seg å ikke være så uheldig likevel, for da tutet han bare før krysset, og kjørte rett igjennom på rødt lys. På denne måten slapp han å slite ut bremsene også.
Siden jeg ikke tok bilder på kinoen, så legger jeg ved noen stemningsbilder fra Belém i stedet.
Papegøyen på Mangal das Garças
Solnedgang på Estaçao das Docas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar