Langhelg i juni, setter stor pris på at Brasil har disse helligdagene som kommer med jevne mellomrom. Hele 4 dager hadde vi, og uten for mange planer ble det noen koselige og stressfrie dager.
Sol og bading hører med i helgene. Jeg forsøker å lese, noe vetla gjerne vil være med på. Da gjør det ingenting at hun drypper vann overalt og gjør boken våt; for det fører tross alt til at jeg må legge vekk boken og heller leke med henne. Vinn-vinn.
Familietid på trimrommet, vetla spiser banan og løfter de rosa vektene, fyller opp søppelspannet med plastbeger og hjelper til når mamma og pappa gjør øvelser, enten for å gi oss påfyll av banan, fungere som vekt eller trene sammen med oss.
Vi har lenge tenkt på å dra innom et treningssenter for å høre om de har aktiviteter for Victoria, og bestemte oss for å dra innom etter at Brasil hadde spilt fotballkamp, og dra videre på senteret etterpå.
Det begynte å regne et par minutter før vi dro fra hotellet, og 10-15 minutter etter at det startet å regne, såg det slik ut i gaten utenfor treningssenteret.
Senteret var forøvrig stengt, kanskje på grunn av tidspunktet, men mest sannsynlig fordi Brasil hadde spilt kamp og alle hadde fri.
Det kom flere biler bak oss, som også snudde (ikke helt enkelt, for dette er en enveiskjørt gate), mens to busser kjørte på og forhåpentligvis klarte å komme seg gjennom alt vannet.
På handlesenteret har de en spillhall, og vetla falt umiddelbart for dette toget. Vi kunne dog spart oss de 9 kronene det kostet å starte opp rabalderet; for da vi prøvde dette ville hun ut og nektet å sette seg inn igjen før det hadde stoppet.
Parken er fantastisk, vetla koser seg på tur og elsker å se på fuglene og dyrene. Helst ville hun gå uti vannet (her også).
Det er en varm dag og tålmodigheten begynner å ta slutt. Da er det fint å komme opp til pappa for å hvile bena og se på skilpaddene.
Søndag var vi invitert til grilling hos Philip og Patricia, maten var helt nydelig, jenta kan lage mat.
Det var så mye mat at vi kunne sikkert spist i flere dager, og måltidet ble toppet med brownies og is til dessert.
Vi ble rett og slett utslitt av å spise, så da var det bare å synke ned i sofaen og hvile. Ja, for de som ikke har små barn. For Victoria spiser kun det hun trenger, og var selvsagt i storform etter middagen. Hun fant fram Brasil-hatten til pappas glede (?).
Hverdag igjen, og vetla må aktiviseres. Ny favoritt er hyttebygging. Her kan vi lese, synge og spise maten vår.
Mandag og ny fotballkamp. Jan Erik kom tidlig heim fra jobb, og vi skulle se kampen på Estaçao das Docas for å prøve å få med oss noe av stemningen i Brasil under VM. Vi var litt sent ute, og ankom like før kampen skulle begynne. Da jeg får øye på det svenske flagget under spillerpresentasjonene, sier jeg til Greven "åja, er det Sverige de skal spille mot i dag?" "Hysj, det er fullt av brasilianere her." Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil svare på spørsmålet mitt, om jeg sa noe feil så er det jo likevel ingen som skjønte hva jeg sa. "Det kan jo like så godt være Sverige de skal spille mot, siden de er med i VM", fortsetter jeg.
"Åja? Er Sverige med i VM?" "Ja..."
Det viste seg forøvrig å være dommeren som var svensk, og at Sverige ikke engang var med i VM.
Så da vet dere det, jeg er ingen fotball-nerd, ei heller innbitt engasjert i hvem som spiller mot hvem; min store fryd over VM er at Jan Erik får fri hver gang Brasil skal spille, noe som har resultert i en god del halve arbeidsdager.
Likevel er det spennende å sitte på Docas og kjenne på stemingen når Brasil spiller, og ikke minst når Brasil scorer, alle tar helt av og jubler, bråker og klapper, stemningen blir elektrisk.
Vi spiste middag under kampen, fiskegryte. Om den ikke ser så delikat ut på bildet så er nok det fotografen sin feil, og ikke kokken, for i virkeligheten både såg og smakte det nydelig.
I menyen sto det ingenting om at den er for to personer, men siden den kostet over 300 kroner antok vi at det var mye mat. Det var helt rett, og vi ble mette alle sammen, vetla var storfornøyd med reker og fisk.
Etter kampen gikk vi en tur langs elven.
Solnedgang på Estaçao das Docas, det er noe magisk over dette stedet ved elven; vakkert, rolig og befriende. Et lite pustehull fra storbyen.
Vetla koser seg på oppdagelsestur. Spesielt kjekt er det når hun får øye på fugler. Da setter hun i vei etter de og roper "gakk-gakk", helt til de flyr vekk, noe som også er interessant å se på.
Familiebilde. Timeren på kameraet tok ingen hensyn og knipset etter ti sekund som planlagt.
Ei herlig helg med familien, avsluttet med en kort mandag på jobb, mer familietid og Brasil-kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar