En tur på butikken i Belém

Formiddag ved bassenget:

Frosken til Victoria, med hull til bena, nøyaktig en sånn badeleke jeg hadde lyst å kjøpe til henne.

Desverre er hun livredd for å sitte oppi frosken, så der røk den moroa.

Hun kan til nød leke med den så lenge hun slipper å sitte oppi. 

Trodde alle barn automatisk elsket sånt, men det viser seg å være veldig individuelt visstnok.

Kanskje hun kan lære seg å like den med tiden. 

Prinsessen sover, da er det endelig tid for mor å ligge strak i solen.

Om noen syns det ser herlig ut, så er det faktisk det. Det var helt fantastisk, den lille halvtimen det varte. Jeg prøver å bli god på å kose meg raskt, slapp av - nyt - back in business, på rekordtid.

Alle tre reiste til en svær dagligvareforretning for å handle vann og litt småplukk:

Ganske skitten handlevogn, men det er ikke unikt for Brasil, her er det mange som kunne jobbet med forbedringer.

Vin og sprit i butikken, her kunne vi virkelig slått oss løs; men som småbarnsforeldre med mannen i jobb fra 06.00-19.30 blir det sørgelig lite tid til et glass. Leveren jubler og lever livets glade dager.

Vi tok likevel med oss ei flaske vin; fra Chile. Den kostet ca. 90 kr, mens andre, fra for eksempel Spania, kostet over 300 kr. Brasil har relativt høy skatt på import, så det er nok hovedårsaken til den "høye" prisen. Det gjelder selvsagt alle varer, og ikke bare vin.

Om Brasil lager (god) vin gjenstår å se, vi brukte ikke så mye tid i denne avdelingen som det ser ut til.

Amarulo oppe til høyre, en favoritt fra Norge; om det er det samme innholdet vel å merke.

Spørs om vi noen gang får vite det.

Over til noe helt annet, fisk i løsvekt i frysedisken.

Snek meg til et bilde mens jeg latet som jeg prøvde å bestemme meg for hvilken fisk jeg skulle kjøpe.

De hadde over 20 sånne kasser, bittesmå, med to ansatte i hver kasse, en som slo inn varene og en som pakket. En skulle tro at med pakkehjelp burde betalingsprosessen gå raskt unna, men så feil kan man ta. Det er helt utrolig hvor tregt systemet er, de brukte over ti minutter på en kunde. Vi ble jo selvsagt litt irritert over ventingen, da vi er vant med at ting skal skje fort og effektivt. Her har de det ikke travelt. Det er gjerne en bra ting...

... Likevel sto det masse handlevogner med matvarer oppi like foran kassene. Jeg aner ikke hvorfor de sto der, kanskje var det datosalg, men siden varene var så varierte, tenkte vi at det var folk som har gått lei av å vente og gikk fra varene sine. 

Når man er ferdig å handle, så er det så trangt at man får ikke handlevogna forbi kassen, så man setter den bare ifra seg rett foran kassen. Det var likevel svært få (tomme) vogner foran kassene, så han som jobbet med å fjerne de gjorde en god jobb.

Vi har endelig begynt å få varene opp på båndet. 

De var veldig hyggelige de som jobbet i denne kassen, selv om vi ikke skjønte et ord av hva de sa. Jeg har enda ikke møtt noen her i Brasil som ikke er hyggelige, de er utrolig inkluderende og vennlige her.