Syns fortsatt frokosten er uvant og rar, men havregryn med youghurt går greit å spise og er mettende.
Vetla vil verken ha melon eller ananas (som forøvrig er helt lys, hvit, og smaker ganske surt), men noen biter med kiwi fikk innpass i munnen, for så å bli spyttet ut like etterpå.
Vi holdt oss på rommet denne formiddagen, og kl. 09.00 sov vi formiddagslur på 2,5 time begge to.
På med solkrem (det er fort gjort, men herregud så kjedelig og klissete) og opp til bassenget.
I dag var det tre damer der, en mann og en dame med tre barn.
I går var vi tidligere ute, så da var vi alene.
Victoria hadde ikke badebleie, så vi ble litt hemmet av at hun ikke fikk svømme.
Hun satte seg likevel ned i vannet, og jeg ante ikke at bleiene hennes kunne holde så mye vann! Den var fullstendig hardpakket, og gigantisk.
Dama med barn kom bort til meg og spurte om jeg var norsk - det viste seg å være en av de andre norske familiene som jobber for Hydro og bor her i Belém.
Kos ved bassenget.
Vi gikk ned på rommet og slappet av litt, og da vaskedamen kom, gikk vi opp igjen i bassenget, med badebleie denne gangen.
Etter en liten stund ble Victoria trygg på båten sin, og vi svømte rundt og kikket, det er vindu langs hele bassenget, med utsikt over byen.
Skeptisk!
Fornøyd med livet - nettopp slukt en halv boks med sjokomelk (for første gang).
Følelesene i dag har vært litt delte, vi kosa oss i perioder, men det er mye nytt å ta inn over seg.
Det faktum at jeg ikke vet hvor jeg kan handle dagligvarer, eller om jeg kan gå utenfor hotellet i det hele tatt, er uvant og til tider skremmende.
Victoria legger seg klokken 16.00, og to timer senere går det plutselig opp for meg at hun sannsynligvis har lagt seg for natten. Jeg vekker henne, stakkars liten, helt ferdig og langt inne i drømmeland kl. 18.00.
Vi tar en taxi inn til das Docas, der Jan Erik skal komme med båten kl. 19.15.
Området er forholdsvis trygt, med uniformerte vakter med skuddsikre vester og våpen.
Vi tar middagen her, og siden menyen er på portugisisk bestiller vi litt på måfå, eneste ordet jeg kjente igjen var filé, som er biff.
Maten min er, igjen, rar. Tynne chipsstrimler, ris med erter og skinke, og ikke minst to svære biffstykker, innpakket i en tykk osteskorpe og fylt med ost inni.
Jan Erik fikk tre biffstykker og risotto. Biffene var både rå, medium og godt stekt, så her var noe for alle ganer.
Før jeg har spist...
... Og etter jeg har spist.
Oste-biff-ballen ga jeg vekk til Jan Erik.
Jan Erik leser i menyen, fortsatt i arbeidsklærene.
Vetla er ute på tur med papsen, mens vi venter på maten.
Trenger jeg forklare? Dette burde være obligatorisk på alle utesteder!
Vetla er trøtt og ikke helt i form etter luren sin, så vi spiser fort og tar en taxi hjem igjen.
Hun får leke litt, men kl. 21.00 er hun kaputt og sovner i sengen sin.
Vi er forsåvidt ganske utslitt selv, så det blir en tidlig kveld i dag (også).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar